Skriftsystem
Det gammelengelske alfabetet
Gammelengelsk tilpasset det latinske alfabetet med bokstaver som ash (æ), eth (ð), thorn (þ) og wynn (ƿ). Tidlige tekster brukte også angelsaksiske runer, mens moderne studieutgaver ofte legger til makroner og bokstaver med prikker for å tydeliggjøre vokallengde og uttale.
A
a · /ɑ/
A med makron
ā · /ɑː/
Ash
æ · /æ/
Ash med makron
ǣ · /æː/
B
b · /b/
C
c · /k ~ tʃ/
D
d · /d/
Eth
ð · /θ ~ ð/
E
e · /e/
E med makron
ē · /eː/
F
f · /f ~ v/
G
g · /ɡ ~ j ~ ɣ/
H
h · /h ~ x ~ ç/
I
i · /i/
I med makron
ī · /iː/
L
l · /l/
M
m · /m/
N
n · /n/
O
o · /o/
O med makron
ō · /oː/
P
p · /p/
R
r · /r/
S
s · /s ~ z/
T
t · /t/
Thorn
þ · /θ ~ ð/
U
u · /u/
U med makron
ū · /uː/
Wynn
w · /w/
X
x · /ks/
Y
y · /y/
Y med makron
ȳ · /yː/
Tallord
Gammelengelske tall
Sammenlign normaliserte romertall med representative gammelengelske grunntall. Tallord kan variere etter genus, kasus, dialekt, håndskrift og moderne utgave.
Slik fungerer det
Slik fungerer gammelengelsk grammatikk
Gammelengelsk brukte bøyningsendelser for å markere ordets funksjon. Derfor endret substantiv, adjektiv, pronomen og verb form oftere enn i moderne engelsk.
Fire hovedkasus
Endelser for nominativ, akkusativ, genitiv og dativ viser hvordan substantiv, adjektiv og pronomen fungerer i en setning.
Grammatisk kjønn
Substantiver tilhører maskuline, feminine eller nøytrale klasser, og tilhørende ord endrer endelse for å samsvare.
Sterke og svake verb
Sterke verb endrer ofte stammevokalen, mens svake verb vanligvis danner preteritum med et dentaltsuffiks.
Utforsk en kort frase
Velg et ord fra en tradisjonell gammelengelsk hilsen for å se formen og funksjonen.
wes · vær
Imperativ i andre person entall av wesan, «å være».
“ Wes þū hāl ” — Ha det bra.
Utvikling
Fra det angelsaksiske England til mellomengelsk
Følg gammelengelsk fra de tidlige regionale variantene via den litterære vestsaksiske tradisjonen til endringene som skjøt fart etter normannernes erobring.
omtrent 450–850 e.Kr.
Tidlig gammelengelsk
Vestgermanske varianter som ble ført til Britannia av anglere, saksere og jyder utviklet seg til regionale gammelengelske dialekter. Tidlig skrift brukte både runer og det tilpassede latinske alfabetet.
omtrent 850–1066 e.Kr.
Sen gammelengelsk
Vestsaksisk ble fremtredende i bevarte litterære håndskrifter, mens mercisk, northumbrisk og kentisk fortsatte som viktige regionale dialekter.
omtrent 1066–1150 e.Kr.
Overgangen til mellomengelsk
Etter normannernes erobring endret kontakten med fransk og fortsatte interne endringer i ordforråd, skrivemåte og bøyning, noe som førte mot mellomengelske varianter.
Sammenligning
Gammelengelsk og moderne engelsk
Mange vanlige engelske ord viser fortsatt røttene sine i gammelengelsk, til tross for århundrer med lyd- og staveendringer.
Referanser
Datoer og former er korte studiereferanser. Stavemåten varierer mellom håndskrifter, dialekter og moderne utgaver.
- Unicode Consortium, tabeller over latinsk skrift
- Old English Online, språkkurs og historie
- Bosworth–Toller Anglo-Saxon Dictionary
- Peter S. Baker, Introduction to Old English, 3. utgave