Fehu
f · /f/
buskap, flyttbar rikdom
Eldre futhark
Eldre futhark er det eldste kjente runealfabetet. Det ble brukt til å skrive tidlige germanske språk i Nord-Europa.
24 runer · 2.–8. århundre e.Kr.
Uruz
u · /u(ː)/
urokse
Thurisaz
þ · /θ ~ ð/
jotun eller tusse
Ansuz
a · /a/
gud, en av æsene
Raidho
r · /r/
ritt, reise
Kenaz
k · /k/
fakkel eller sår
Gebo
g · /ɡ/
gave
Wunjo
w · /w/
glede
Hagalaz
h · /h/
hagl
Nauthiz
n · /n/
nød, vanskeligheter
Isaz
i · /i(ː)/
is
Jera
j · /j/
år, innhøsting
Eihwaz
ï · possibly /x/
barlind
Perthro
p · /p/
ukjent betydning
Algiz
z · /z/
muligens elg
Sowilo
s · /s/
sol
Tiwaz
t · /t/
guden Tiwaz
Berkano
b · /b/
bjørk
Ehwaz
e · /e/
hest
Mannaz
m · /m/
person, menneske
Laguz
l · /l/
vann, innsjø
Ingwaz
ŋ · /ŋ/
guden Ing
Dagaz
d · /d/
dag
Othala
o · /o(ː)/
arvet eiendom
Historie
Navnet futhark kommer fra de seks første runene i den tradisjonelle rekken: f, u, th, a, r og k. Eldre futhark forekommer i germanske innskrifter fra omtrent 2. til 8. århundre e.Kr. på gjenstander av metall, stein, bein og tre.
Runerekken endret seg senere i ulike regioner. I England og Frisland ble den utvidet til angelsaksisk futhorc, mens den i Skandinavia utviklet seg til yngre futhark med 16 runer, som ble brukt gjennom det meste av vikingtiden.
Kilder
Tegnrekkefølge og former følger Unicode; navn og lyder er rekonstruert ut fra runologiske kilder.
- Unicode Consortium, Runic (U+16A0–U+16FF)
- Michael P. Barnes, Runes: A Handbook (2012)